Har poteten fått et
ufortjent dårlig rykte?
 Ja,
mener matforsker Simon Ballance i
matforskningsinstituttet Nofima. - Poteten
er sunnere enn du kanskje tror, og et viktig
bidrag i et balansert og variert kosthold,
sier han. Poteten har en viktig rolle som
moderat karbohydratkilde. I tillegg
inneholder poteter mange andre viktige næringsstoffer
som kalium, vitamin C, kostfibre og folat.
Nofima bedriver omfattende forskning på
helseaspekter ved kostfiber og stivelse i
havre, bygg og poteter. Viktige deler av
Nofimas potetforskning er også finansiert
gjennom prosjektet «Økt konkurransekraft
for norske poteter», hvor bl.a.
Gartnerhallen er med.
Glykemisk indeks (GI) kan være misvisende
Poteter inneholder omtrent 80 prosent vann
og 20 prosent karbohydrater. Disse
karbohydratene er såkalte tilgjengelige
karbohydrater, det vil si at de har
potensiale til å heve blodsukker. For
nykokte poteter er karbohydratene nesten
utelukkende i form av gelatinisert stivelse,
som er en lett fordøyelig glukosekilde.
Når GI-studier måler i hvilken grad
tilgjengelig karbohydrat i en matvare øker
blodsukker, måler de kun karbohydratene og
setter ikke disse i relasjon til hvor stor
andel av matvaren som utgjøres av andre næringsstoffer
eller vann.
For poteter, som inneholder ca. 80 prosent
vann, gir dermed GI-målingene et oppblåst
bilde av potetenes påvirkning på å heve
blodsukkeret. Det vil være mer relevant å
se på blodsukkerendringer ut fra total
mengde fortært potet.
- Du må for eksempel spise 3-4 ganger mer
kokt potet enn hvit brød for å få samme
blodsukkerheving , sier Simon Ballance.
En del av et måltid
Selv i det usannsynlige tilfellet at en
typisk porsjon av nykokt potet spises alene,
og ikke sammen med andre matvarer, vil
potensialet for en blodsukkerøkning være høyst
moderat sammenlignet med andre vanlige
stivelsesholdige matvarer.
Nå er det imidlertid slik at kokte poteter
sjelden spises alene, og matvarene de spises
sammen med inneholder gjerne betydelige
mengder protein og fett. Dermed er
potensialet for økt blodsukker ytterligere
redusert fordi magen tømmes saktere.
Forskjell på varm og kald potet
Det er ingen store forskjeller i potensialet
for økning i blodsukker mellom ulike
potetsorter, men kokte, kalde poteter har
mindre lett fordøyelig stivelse enn nykokte
poteter. – En rimelig hypotese er at
virkningen på blodsukkeret når du spiser
kald lagret potet, som i for eksempel
potetsalat, er mindre enn når du spiser
nykokte poteter, sier Simon Ballance. Også
for kalde, kokte poteter blir størstedelen
av glukosen i kalde, kokte poteter tatt opp
i blodet, men dette skjer saktere og dermed
blir økningen i blodsukkeret redusert.
Varmes de kalde potetene opp igjen går
imidlertid stivelsen tilbake til sin
opprinnelige og lett fordøyelige form.
Fakta om Nofimas forskning på potetens
helseeffekter og glykemisk indeks
Nofima bedriver omfattende forskning på
helseaspekter ved kostfiber og stivelse i
havre, bygg og poteter. Denne forskning er
koblet til det fireårige strategiske
forskningsprogrammet Mat for bedre helse -
kostfiber og glykemiske karbohydratet, og
finansiert av FFL (Fondet for
forskningsavgift på landbruksprodukter).
Viktige deler av Nofimas potetforskning er
også finansiert gjennom prosjektet «Økt
konkurransekraft for norske poteter» Dette
prosjektet er finansiert av FFL/JA (Fondet
for forskningsavgift på
landbruksprodukter/forskningsmidler over
jordbruksavtalen) samt samarbeidende
bedrifter. De er Bama, Gartnerhallen,
Totenpoteter, Produsentpakkeriet Trøndelag,
Tromspotet, Strand Unikorn, Norgro, Hoff,
KIMs Norge, Fjordland, Fjordkjøkken, Yara,
Bayer, Syngenta, Tomra og Nordgrønt.
Kilde: Nofima
|
