| 
					 
					
					
					Gartnerhallen/BAMA-stipendet ble lansert i 2012, med formål 
					om å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap og 
					relaterte fagområder ved NMBU. Stipendet skal stimulere 
					studenter til å bidra til en bærekraftig norsk produksjon av 
					grønnsaker, frukt, bær og poteter. Studentene som i år har 
					blitt valgt ut til å få stipendet er Ingvill Hauso og 
					Errki-Einar Søberg, som får 25 000 kr hver.  
					 
					
					Både Ingvill 
					og Errki-Einar skriver masteroppgave ved Plantevitenskap på 
					Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. 
					Ingvills masteroppgave handler om postharvest i 
					epleproduksjon, mens Errki-Einar skal jobbe med 
					forskningsområdet aquaponics.
					
					
					 
					
					 
					                        
					  
					Unge og lovende masterstudentene som ble tildelt 
					Gartnerhallen/BAMA-stipendet for 2016. Fra venstre: 
					Errki-Einar Søberg og Ingvill Hauso
  
					Testing av 
					ikke-destruktive målemetoder 
  Ingvill Hauso har vokst opp på 
					fruktgård i Hardanger, og bestemte seg tidlig i studieløpet 
					for å skrive master om frukt og hagebruk. At valget falt på 
					utvikling av postharvest-teknologi, var ikke tilfeldig:  
					 -Når 
					man har fått fram et så fint produkt som et modent norsk 
					eple, er det helt sentralt å behandle det riktig, slik at kvaliteten 
					på eplet holder seg god helt 
					frem til forbruker. Da er postharvest kjempeviktig. Dette er 
					med andre ord et veldig viktig fagområde for 
					fruktprodusenter, forteller Ingvill.
					
  Målet med Ingvills masterprosjekt er å 
					teste ut nye metoder for å se på modningsutvikling og 
					lagringspotensiale for epler. Målemetodene som skal testes 
					ut er såkalte ikke-destruktive metoder. Metodene gjør at 
					eplene kan analysers uten å bli ødelagt. Dette gjør at man kan analysere mange flere epler, og at man 
					kan følge de samme eplene gjennom sesongen. 
					
 
  
					            
					  
					Ingvill måler eplenes 
					modenhet med nye instrument. Foto: Ingvill Hauso 
					 Ved hjelp av disse metodene er 
					målet at det skal være mulig å vurdere innhøstingstidspunkt, 
					og å dele innhøstede epler i grupper etter ulik 
					modningsgrad. Slik kan man sortere de minst modne eplene, 
					som vil greie seg best under lagring, til lager, mens de 
					mest modne eplene går direkte til butikk. 
  Instrumentene Ingvill bruker vil på 
					sikt forhåpentligvis også kunne integreres i 
					sorteringssystem i pakkemaskinene, slik at sorteringen etter 
					hvert vil foregå helt automatisk. 
					
  Relevant for både 
					frukt, grønnsaker og potet 
  Ingvills 
					masteroppgave er en del av 
					prosjektet Teknofrukt, et samarbeidsprosjekt 
					mellom Nofima, NIBIO og Østfoldforskning. Teknofrukt har som 
					hovedmål å øke verdiskapning og konkurranseevne for norsk 
					frukt ved bruk av nye og bedre lagrings- og pakketeknologier 
					som kan forlenge salgssesong og redusere svinn. 
					
  
					
					Les mer om Teknofrukt
  
					Instrumentene Ingvill bruker er verktøy som kan 
					brukes på mange sorter frukt og grønt, med visse 
					tilpasninger til hvert enkelt produkt. De ulike 
					måleinstrumentene har til nå blitt testet på blant annet 
					plommer, pærer, potet og brokkoli. Ingvill er positiv til de 
					nye metodene:  
					 – Mitt inntrykk er at forskningsresultatene på bruken av 
					instrumentene er positive, med noen veldig lovende resultat. 
					Dette kan bli nyttig postharvest-teknologi for alle som 
					driver med frukt- og grøntproduksjon.
  
					Mye spennende i 
					fruktnæringa
  På spørsmål om hva Ingvill har lyst å 
					jobbe med når hun er ferdig med masteren, er svaret klart: 
					 
					 - Fruktnæringa er en veldig interessant næring, og det skjer 
					utrolig mye spennende der nå. Det hadde vært veldig kjekt å 
					få en jobb der jeg kan være med på dette! 
  
					Fisk og grønt 
					 Den andre studenten som får tildelt 
					Gartnerhallen/BAMA-stipendet er Erkki-Einar Søberg. I 
					masteroppgaven har han peilet seg inn på å forske på 
					aquaponics. Hvis du ikke vet hva aquaponics er, er du nok 
					ikke alene. Aquaponics er nemlig et ganske nytt forskningsområde i 
					Norge.  
					 - Aquaponics handler enkelt forklart om at man kombinerer 
					fiskeoppdrett med planteproduksjon, 
					forklarer Errki-Einar. 
					
					Avfallsvannet fra 
					fiskeoppdrett, som vanligvis er et problem, brukes til å gi 
					næring til planter. Avfallsvannet fra fisken går gjennom 
					filtre, og blir brutt opp av bakterier som endrer 
					avfallsvannet til stoffer som plantene trenger, for eksempel 
					nitrogen og fosfor. Plantene tar så opp disse stoffene 
					direkte fra vannet. I denne prosessen renser også plantene 
					vannet, slik at rent vann kan føres tilbake til fiskene. 
					På denne måten kan man produsere både fisk og planter 
					i samme system på en bærekraftig måte!    
					 En nyttig 
					produksjonsmetode for grøntprodusenter 
  I følge Erkki-Einar fører denne 
					dyrkingsmetoden til at plantene vokser fortere siden de får 
					konstant næringstilstrømming. Det er foreløpig gjort lite vitenskapelig 
					forskning på størrelsen på avling ved bruk av aquaponics, men 
					Erkki-Einar forteller at helårsproduksjon i veksthus vil gi 
					mange flere avlinger enn jordbasert produksjon. 
  Aquaponics 
					kan 
					også være en måte å øke inntjeninga til produsenten på, da mersalg av fiskeproduksjon 
					vil kunne gi en betydelig tilleggsinntekt. Det krever 
					selvsagt en 
					del å sette inn dyrkingssystemet (fiskedelen), men 
					Erkki-Einar poengterer at produsenten samtidig vil spare 
					masse på å slippe både kunstgjødsel, vanning og 
					sprøytemiddel.
  
					 
					  
					Errki-Einar tror vi kommer i 
					større grad kommer til å produsere planter i biologisk 
					bærekraftige veksthus i framtida. 
 
   
					I masteroppgaven jobber Erkki-Einar nå 
					blant annet med å finne ut hvilke plantearter som egner seg 
					best til aquaponic matproduksjon, og undersøker hvordan 
					blant annet koriander, bladbete og to typer salat fungerer i 
					aquaponicsystemet.  
					
					 – Jeg er overbevist om at aquaponics vil være nyttig for 
					grøntprodusenter i framtida, sier Erkki-Einar.
					– For innendørs 
					bærproduksjon og veksthusproduksjon generelt, er dette noe 
					jeg virkelig tror vil komme. Forbrukerne vil også bli mer 
					mottakelig for det. Folk ønsker å spise biologisk, og de 
					ønsker produkter med mindre sprøytemidler. I dette systemet 
					kan du ikke sprøyte med noe som helst – det vil ta livet av 
					fisken og dermed ødelegge næringsgrunnlaget for plantene. 
					Det er også et dyrkingssystem/ økosystem nesten uten 
					avfallsstoffer, så dette er en helt biologisk og bærekraftig 
					produksjon for fremtiden! 
  
						
						
					
					Les også: Aquaponics - dyrkingsmetode for framtida 
					  Stipendet fra Gartnerhallen/BAMA kommer 
					godt med i masterprosjektet. I tillegg til en del 
					reisevirksomhet, skal Erkki-Einar på en konferanse i 
					Ljubljana, Slovenia, hvor han skal presentere resultatene 
					fra oppgaven.
  Drømmen til Erkki-Einar er etter hvert 
					å starte med aquaponics selv – og kanskje prøve seg på 
					dyrking av multer i et aquaponics-system. Men først håper 
					han at folk får opp øynene for denne teknologien:  
					
					 - Aquaponics er på vei oppover. Med mer forskning på feltet 
					er det helt sikkert at bønder og veksthusdyrkere kommer til 
					å hoppe på trenden, sier den entusiastiske 
					forskerspiren. 
									 |