Pressemelding:

GRØNN VEKST - hva vil forbrukeren ha?

Et bredt sammensatt bransjeutvalg leverte 11. mars 2013 sin rapport om Grønn vekst, til statssekretær Harald Oskar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet. Rapporten inneholder konkrete forsalg til tiltak som kan bidra til å oppfylle Regjeringens målsetting om økt produksjons og forbruk av frukt, bær grønnsaker og poteter.

I stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken, Meld. St. 9 (2011-2012), har grøntsektoren blitt pekt ut som et satsingsområde. På denne bakgrunn tok Gartnerhallen SA og Norsk Gartnerforbund, sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, initiativet til å nedsette et bredt sammensatt utvalg for, i fellesskap, å fremme konstruktive forslag til tiltak for å nå målsettingene om økt produksjon. Samtlige produsentorganisasjoner innen grøntsektoren er representert (Gartnerhallen SA, Norgesgrønt SA, Nordgrønt SA, Produsentforeningen av 1909 og Norges Bærdyrkerlag), og i tillegg har utvalget samarbeidet med Statens landbruksforvaltning, Opplysningskontoret for frukt og grønt og Matmerk. Representanter fra både Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har deltatt som observatører og nyttige bidragsytere overfor utvalget.

Les rapporten her: Grønn vekst - hva vil forbrukeren ha?

Bakgrunnen for initiativet er et ønske om å utnytte vekstmulighetene i grøntsektoren. Utfordringene i grøntsektoren er sammensatt. Vi opplever stadig synkende lønnsomhet, og konkurransen fra importerte varer gir uforutsigbare priser, og det norske kostnadsnivået øker i utakt med Europa. For en del produksjoner gir ikke tollvernet tilstrekkelig vern mot verdensmarkedets lave priser. Norsk produksjon blir mer og mer avhengig av å ha en preferanse i markedet, særlig for produkter der tollvernet er svakt eller ikke finnes i det hele tatt (f.eks. kinakål, brokkoli og mange blomsterkulturer i veksthus). Preferanse for norsk kan oppnås med at norske varer har særegne kvalitetsegenskaper, men også gjennom at forbrukerne ”velger norsk” også i tilfeller der særegne egenskaper ikke er så åpenbare. Tiltak som kan styrke norske varers generelle preferanse i markedet vil derfor være viktige virkemidler og grunnlag for økt norsk produksjon. Skal man lykkes blir det viktig å få fram løsninger som forplikter hele verdikjeden og da gjennom tiltak som alle ledd er tjent med.

Utvalget har sett det som svært viktig å foreslå tiltak som kan bidra til å styrke forbrukernes preferanse for norsk, og tiltak som er nødvendig for å øke norsk produksjon, både i bredde og omfang. Helsepolitiske målsettinger underbygger behovet for økt norsk produksjon og økt forbruk av frukt og grønt med tilhørende helsegevinst i befolkningen.

Utvalgets forslag
Utvalget understreker at god økonomi hos den enkelte produsent er en forutsetning for å få til en vekst i næringa i tråd med Stortingets målsettinger. Utvalget foreslår videre at det etableres et Vekstprogram for grøntsektoren. Programmet består av to hovedelementer: - Markeds- og forbruksprogram og - Utviklings- og rådgivingsprogram.

Produsentøkonomi
Et velfungerende importvern er avgjørende for lønnsomheten innenfor grøntsektoren. På grunn av store svingninger i internasjonale priser, ser utvalget at den beste løsningen for norske produsenter vil være å ha en fleksibel løsning, hvor en kan skifte mellom kronetoll og prosenttoll. Utvalget forventer at myndighetene til enhver tid bruker den beskyttelse som er best for norsk grøntnæring.

Utvalget mener det må legges opp til prisøkninger i markedet som minst tilsvarer økningen i kostnadsnivået. Utvalget peker også på at næringa og verdikjeden må evne å segmentere markedet og ta ut høyere priser i deler av markedet. Utvalget forutsetter at produsentene må ta del i verdiøkningen i en slik differensiering av markedene.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet og Distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er viktige faktorer for oppbygging av økonomien hos produsentene i grøntsektoren. Det er derfor viktig at en økning av disse tilskuddene blir prioritert.

Utvalget foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede etablering av tilskudd til produsenteide grønnsaks- og potetpakkerier og innfrakttilskudd for poteter, frukt, bær og grønnsaker.

Investeringsvirkemidler er også viktige innenfor grøntsektoren og utvalget peker på nødvendigheten av at BU-midler kommer grøntnæringen til gode.

Utvalget fremmer også forslag knyttet til skatter og avgifter som kan bedre økonomien til den enkelte produsent.

Markeds- og forbruksprogram
Programmet skal bl.a. inneholde en målrettet kampanje for norske grønnsaker tilpasset sesonger, tilgjengelighet og hva forbrukeren skal se etter i forhold til kvalitet og merking.  Synliggjøring av mindre svinn og bedre brutto - ferskere norske produkter for handelen og en bedre produktopplevelse for forbrukeren.

Det lanseres et Grønt kunnskapsprosjekt «5 om dagen – ungdomsskole». Utvalget mener det er viktig å starte påvirkning av sunne gode matvaner i tidlig alder, i tillegg til at det må legges til rette for generell opplysningsvirksomhet.

Det foreslås et opplæringsprogram for butikkansatte med fokus på norsk sesong. Dette skal bidra til å skape entusiasme og oppmerksomhets- og interessevekkere hos frukt- og grøntansvarlige. Budskapet må være tilgjengelighet, lønnsomhet og mindre svinn.

Produkt- og kategoriutvikling, som også sikrer at norske produkter får ta del i en større andel av høgprissegmentet, er etter utvalgets mening viktig. Gjennom dette kan det også legges til rette for å fremheve regional profilering i samspill med merkevarene.

Utviklings- og rådgivingsprogram
Utvalget foreslår at det etableres et utviklings- og rådgivingsprogram for grøntsektoren.  Dette bør bl.a. inneholde føringer som sikrer tilgang av norsk plantemateriale gjennom sortsutprøving og tiltak som sikrer norsk planteoppal. Det må gjennomføres produkt- og kategoriutvikling, inkludert løsninger hvor potensialet for ferskhet gjennom norsk produksjon utnyttes.

Utvalget mener det er viktig å prioritere løsninger for produksjon og produkter som sikrer størst mulig helseeffekt. Overfor produsentene må det arbeides målrettet mht. behovet for nye dyrkingsteknikker og rådgiving innenfor bruk av maskiner og driftsteknikk, samt bruk av plantevernmidler. 

Kontaktpersoner i Gartnerhallen: Styreleder Anders R. Nordlund, 906 10 706, a.nordlu@online.no 
                                                     Organisasjonssjef Arve Gladheim, 918 80 066, arve.gladheim@gartnerhallen.no