|
Gartnerhallen/BAMA-stipendet ble lansert i 2012, med formål
om å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap og
relaterte fagområder ved NMBU. Stipendet skal stimulere
studenter til å bidra til en bærekraftig norsk produksjon av
grønnsaker, frukt, bær og poteter. Studentene som i år har
blitt valgt ut til å få stipendet er Ingvill Hauso og
Errki-Einar Søberg, som får 25 000 kr hver.
Både Ingvill
og Errki-Einar skriver masteroppgave ved Plantevitenskap på
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
Ingvills masteroppgave handler om postharvest i
epleproduksjon, mens Errki-Einar skal jobbe med
forskningsområdet aquaponics.
Unge og lovende masterstudentene som ble tildelt
Gartnerhallen/BAMA-stipendet for 2016. Fra venstre:
Errki-Einar Søberg og Ingvill Hauso
Testing av
ikke-destruktive målemetoder
Ingvill Hauso har vokst opp på
fruktgård i Hardanger, og bestemte seg tidlig i studieløpet
for å skrive master om frukt og hagebruk. At valget falt på
utvikling av postharvest-teknologi, var ikke tilfeldig:
-Når
man har fått fram et så fint produkt som et modent norsk
eple, er det helt sentralt å behandle det riktig, slik at kvaliteten
på eplet holder seg god helt
frem til forbruker. Da er postharvest kjempeviktig. Dette er
med andre ord et veldig viktig fagområde for
fruktprodusenter, forteller Ingvill.
Målet med Ingvills masterprosjekt er å
teste ut nye metoder for å se på modningsutvikling og
lagringspotensiale for epler. Målemetodene som skal testes
ut er såkalte ikke-destruktive metoder. Metodene gjør at
eplene kan analysers uten å bli ødelagt. Dette gjør at man kan analysere mange flere epler, og at man
kan følge de samme eplene gjennom sesongen.
Ingvill måler eplenes
modenhet med nye instrument. Foto: Ingvill Hauso
Ved hjelp av disse metodene er
målet at det skal være mulig å vurdere innhøstingstidspunkt,
og å dele innhøstede epler i grupper etter ulik
modningsgrad. Slik kan man sortere de minst modne eplene,
som vil greie seg best under lagring, til lager, mens de
mest modne eplene går direkte til butikk.
Instrumentene Ingvill bruker vil på
sikt forhåpentligvis også kunne integreres i
sorteringssystem i pakkemaskinene, slik at sorteringen etter
hvert vil foregå helt automatisk.
Relevant for både
frukt, grønnsaker og potet
Ingvills
masteroppgave er en del av
prosjektet Teknofrukt, et samarbeidsprosjekt
mellom Nofima, NIBIO og Østfoldforskning. Teknofrukt har som
hovedmål å øke verdiskapning og konkurranseevne for norsk
frukt ved bruk av nye og bedre lagrings- og pakketeknologier
som kan forlenge salgssesong og redusere svinn.
Les mer om Teknofrukt
Instrumentene Ingvill bruker er verktøy som kan
brukes på mange sorter frukt og grønt, med visse
tilpasninger til hvert enkelt produkt. De ulike
måleinstrumentene har til nå blitt testet på blant annet
plommer, pærer, potet og brokkoli. Ingvill er positiv til de
nye metodene:
– Mitt inntrykk er at forskningsresultatene på bruken av
instrumentene er positive, med noen veldig lovende resultat.
Dette kan bli nyttig postharvest-teknologi for alle som
driver med frukt- og grøntproduksjon.
Mye spennende i
fruktnæringa
På spørsmål om hva Ingvill har lyst å
jobbe med når hun er ferdig med masteren, er svaret klart:
- Fruktnæringa er en veldig interessant næring, og det skjer
utrolig mye spennende der nå. Det hadde vært veldig kjekt å
få en jobb der jeg kan være med på dette!
Fisk og grønt
Den andre studenten som får tildelt
Gartnerhallen/BAMA-stipendet er Erkki-Einar Søberg. I
masteroppgaven har han peilet seg inn på å forske på
aquaponics. Hvis du ikke vet hva aquaponics er, er du nok
ikke alene. Aquaponics er nemlig et ganske nytt forskningsområde i
Norge.
- Aquaponics handler enkelt forklart om at man kombinerer
fiskeoppdrett med planteproduksjon,
forklarer Errki-Einar.
Avfallsvannet fra
fiskeoppdrett, som vanligvis er et problem, brukes til å gi
næring til planter. Avfallsvannet fra fisken går gjennom
filtre, og blir brutt opp av bakterier som endrer
avfallsvannet til stoffer som plantene trenger, for eksempel
nitrogen og fosfor. Plantene tar så opp disse stoffene
direkte fra vannet. I denne prosessen renser også plantene
vannet, slik at rent vann kan føres tilbake til fiskene.
På denne måten kan man produsere både fisk og planter
i samme system på en bærekraftig måte!
En nyttig
produksjonsmetode for grøntprodusenter
I følge Erkki-Einar fører denne
dyrkingsmetoden til at plantene vokser fortere siden de får
konstant næringstilstrømming. Det er foreløpig gjort lite vitenskapelig
forskning på størrelsen på avling ved bruk av aquaponics, men
Erkki-Einar forteller at helårsproduksjon i veksthus vil gi
mange flere avlinger enn jordbasert produksjon.
Aquaponics
kan
også være en måte å øke inntjeninga til produsenten på, da mersalg av fiskeproduksjon
vil kunne gi en betydelig tilleggsinntekt. Det krever
selvsagt en
del å sette inn dyrkingssystemet (fiskedelen), men
Erkki-Einar poengterer at produsenten samtidig vil spare
masse på å slippe både kunstgjødsel, vanning og
sprøytemiddel.
Errki-Einar tror vi kommer i
større grad kommer til å produsere planter i biologisk
bærekraftige veksthus i framtida.
I masteroppgaven jobber Erkki-Einar nå
blant annet med å finne ut hvilke plantearter som egner seg
best til aquaponic matproduksjon, og undersøker hvordan
blant annet koriander, bladbete og to typer salat fungerer i
aquaponicsystemet.
– Jeg er overbevist om at aquaponics vil være nyttig for
grøntprodusenter i framtida, sier Erkki-Einar.
– For innendørs
bærproduksjon og veksthusproduksjon generelt, er dette noe
jeg virkelig tror vil komme. Forbrukerne vil også bli mer
mottakelig for det. Folk ønsker å spise biologisk, og de
ønsker produkter med mindre sprøytemidler. I dette systemet
kan du ikke sprøyte med noe som helst – det vil ta livet av
fisken og dermed ødelegge næringsgrunnlaget for plantene.
Det er også et dyrkingssystem/ økosystem nesten uten
avfallsstoffer, så dette er en helt biologisk og bærekraftig
produksjon for fremtiden!
Les også: Aquaponics - dyrkingsmetode for framtida
Stipendet fra Gartnerhallen/BAMA kommer
godt med i masterprosjektet. I tillegg til en del
reisevirksomhet, skal Erkki-Einar på en konferanse i
Ljubljana, Slovenia, hvor han skal presentere resultatene
fra oppgaven.
Drømmen til Erkki-Einar er etter hvert
å starte med aquaponics selv – og kanskje prøve seg på
dyrking av multer i et aquaponics-system. Men først håper
han at folk får opp øynene for denne teknologien:
- Aquaponics er på vei oppover. Med mer forskning på feltet
er det helt sikkert at bønder og veksthusdyrkere kommer til
å hoppe på trenden, sier den entusiastiske
forskerspiren.
|
